Hovedside > Om antibiotika >
Om ASPVåre ansatteProsjekterPublikasjonerAntibiotikaveilederenSamarbeidspartnereOm antibiotikaOm resistensPekere

Om antibiotika

Antibiotika er navn på en gruppe medisiner som dreper eller hemmer bakterier. Antibiotika er en av de største landevinningene i den medisinske historie, og har gjort det mulig å behandle og helbrede sykdommer som tidligere kunne være dødelige. Bruken av antibiotika øker jevnt og trutt, og nå er det slik at antibiotika ikke bare brukes mot farlige sykdommer, men også mot ufarlige, men kanskje plagsomme tilstander.
Det første virksomme antibiotikum – penicillin – ble oppdaget rundt 1930 og kom i bruk ved midten av forrige århundre.

Antibiotika virker kun mot bakterier og ikke mot andre mikroorganismer slik som virus og sopp. Kroppens eget immunforsvar kan kjempe mot alle typer mikroorganismer, og i de fleste tilfeller av infeksjoner – også bakterieinfeksjoner – vil man bli frisk uten medisiner.

Det finnes mange forskjellige typer antibiotika. Noen typer virker mot et bredt spekter av bakterier, mens andre typer bare virker mot visse bakterier. Det er også forskjell på hvor i kroppen antibiotikatypen virker best. Antibiotika kan leveres blant annet som tabletter, mikstur, dråper, salve eller som væske som gies rett i blodet.
Mennesket har en stor mengde forskjellige bakterier i og på kroppen. Bakterier er nødvendige for at kroppen skal fungere, de har blant annet viktige roller i fordøyelsen og i immunforsvaret. Bakterier er altså oftest ikke sykdomsfremkallende. Infeksjoner kan oppstå hvis man blir utsatt for sykdomsfremkallende bakterier, eller hvis ufarlige bakterier havner på ”feil” sted. En vanlig og nødvendig bakterie i tarmsystemet kan for eksempel gi blærekatarr hvis den havner i urinblæren.

De fleste typer antibiotika dreper ikke kun sykdomsfremkallende bakterier, men også en del av kroppens ufarlige bakterier. En antibiotikakur kan derfor gi bivirkninger i form av at det blir ubalanse i kroppens naturlige bakteriesammensetning. Andre bivirkninger kan være allergiske reaksjoner og fordøyelsesplager.
Når en pasient har en infeksjonssykdom, er det derfor nødvendig å vurdere om infeksjonen skyldes bakterier, om det er nødvendig å bruke antibiotika eller om infeksjonen vil gå over av seg selv uten særlige plager, hvilken type antibiotika som eventuelt skal brukes, i hvilke doser og over hvor lang tid.

 

 

 

Antibiotikasenteret for primærmedisin - tlf. 22 85 06 55 - post@antibiotikasenteret.no